Vegårshei Sparebank feiret 100 år i 2004.
Dette ble markert med en 80-siders jubileumsbok med navnet "Banken og bygda" og er nok å betrakte mer som en "bygdebok" enn en jubileumsbok. Her kan en bl.a lese om Toget som skapte ny tid i bygda, om Jakt og fiske, Mattradisjoner og Gårdsdrift, Landhandleriet i bygda og om bygdebanken gjennom 100 år. Dette og mye mer finner du i jubileumsboka som ligger for salg i banken.
I 1989, da banken var 85 år, ble det skrevet et lite jubileumsskfrift. Dette skriftet står gjenngitt nedenfor.
Vegårshei Sparebank 85 år i 1989
Vegårshei Sparebank ble opprettet i 1904. Grunnfondet var på kr.2.075,- innbetalt av 35 grunnfondsinnskytere.
Grunnfondsinnskyterne hadde møte 20. januar 1904 og valgte følgende 8 forstandere: P.K. Felle, Håvard O. Mjåvatten, Jørgen Kvisli, Knut Eikås, Tjøstel L. Espeland, Olav O. Vaaje, Tallak Bjorvatten og Torjus Værland.
I tillegg til Grunnfondet hadde Vegåshei Kommune garantert for kr. 10.000,-, og valgte av den grunn følgende 8 forstandere: Peder T. Vaaje, Gunnar Grasåsen, Anders Harekjær, Halvor T. Moe, Ole Leiulvstad, Tjøstel Aas, Harbo Colbjørnsen og Anders Holen. Grunnfondet ble tilbakebetalt i 1926 med kr. 4.500,-.
Kommunegarantien falt også bort i 1926, og dette medførte at innskyterne nå valgte alle forstanderskapets medlemmer. Etter endring av Lov om Sparebanker i 1961 og endring av bankens vedtekter i 1962 ble en fjerdedel av forstanderskapet velges av kommunen, og etter endring i Lov om Sparebaker 1977 og endring av bankens vedtekter i 1978 velger nå kommunen 8 forstandere. Disse blir valgt for kommunestyreperioden-4 år. Innskyterne velger 8 forstandere og de ansatte 1 forstander.
I forstanderskapsmøte 5. april 1904 ble det holdt følgende valg: Formann i forstandeskapet: Torjus Værland, og nestformann Olav O. Vaaje. 4 direksjonsmedlemmer: Peder T. Vaaje, Tjøstel Myre, Tallak Bjorvatten og Tjøstel Espeland. 2 varamenn: Ole Løvnes og Knut Moland 2 revisorer: A. Holen og G. Grasåsen. Kontrollkomite: Ole Leiulvstad, Knut Eikås og Tjøstolv Aas.
11. april 1904 hadde styret sitt første møte i Almuestua på Moland. Til formann ble valgt lensmann T. Myre, og til nestformann Peder T. Vaaje.
Formannen ble pålagt å anskaffe for bankens regning: 300 stk. sparebankbøker i størrelse og utstyr som de som benyttes i Tvedestrand Sparebank. 500 stk. blanketter for 3 måneders vekselobligasjoner i form som de som benyttes i Tvedestrand Sparebank. 100 garantisedler som Tvedestrand Sparebank. 1 jernskap, 2 forhandlingsprotokoller.
På styremøte 17. juni 1904 ble Håvard Mjåvatten ansatt som kasserer med lønn 150,- pr.år. Banken var åpen for ekspedisjon 1 dag i uken, nemlig lørdag.
Første ekspedisjonsdag var 5. november 1904, og det ble satt inn på konto i banken kr. 300,25. første innskyter var Anders Jensen Myre.
Første utlån var en vekselobligasjon på 300,-, utbetalt 12. november 1904. En kan dermed si at banken var kommer godt i gang.
Som tidligere nevnt var lensmann Tjøstel Myre den første formann i styret. Deretter fulgte: Tallak Aas, Nils Thorsen, Knut Værland, Per Vaaje, Tjøstel Ormshammer og Olav Tobiassen. Formann nå er Lars Simonstad. Han ble valgt i 1988.
Disse har vært formenn i forstanderskapet: Torjus Værland, Olav O. Vaaje, Harbo Colbjørnsen, Eilef Vierli, John Myre, Halvor H. Mo, Tallak Bjorvatten, Knut O. Vaaje og Jørgen Romundstad. Nåværende formann Knut Gj. Mjaavatten ble valgt i 1983.
Disse har vært medlemmer av kontrollkomiteen: Ole Leiulvstad, Knut Eikås, Tjøstel Aas, Jørgen Kvisli, Grunde Espeland, Torvild Selås, Eilef Vierli, Knut Aas, Olav Selås, Grunde Simondstad, Knut Kvisli, Knut O.Vaaje, John Lia, Tallak Bjorvatten, Olav J. Kroken, Randi Værland og Janna Vaaje. Nåværende kontrollkomite er: Knut E. Myre, Randi Sletten og Eilef Vierli.
Styret nå er: Lars Simondstad, formann, Anders Taxerås, Ruth Løvdal og Øystein Værland.
Disse har vært revisorer: Gunnar Grasåsen, Anders Holen, Harbo Colbjørnsen, Knut Værland, Knut Moland, Karl Eppeland, Olav H. Colbjørnsen, Knut Aas Holm, Harald Seland, Knut Johnsen Kvisli, Guttorm Aas, Arne Aakhus. Fra 1/4 1983 er bankens ansvarlige revisor registrert revisor Tore Bjørn Pettersen, Arendal.
Når en blar gjennom de gamle møteprotokollene kan en se at de tillitsvalgte i banken som regel har sittet i sine verv svært lenge. Etter den nye sparebankloven som ble gjort gjeldene fra 1/1 1978 er det gjort begrensing i tillitsvalges funksjonstid. En person kan nå ikke ha et bestemt tillitsverv i samme bank mer enn 12 år sammenhengende, eller tillisverv lenger enn 2 år sammen lagt.
Som tidligere nevnt var bankens første kasserer Håvard Mjåvatten. Han ble i 1933 etterfulgt av sin sønn Olaf Mjåvatn. Han var kasserer i 30 år til han døde i 1963.
Knut Johnsen Kvisli ble så ansatt som kasserer fra 1. desember 1963. Nåværende kasserer Ingrid Myre begynte i denne stillingen i 1977. Da hadde hun arbeidet i banken i mange år. En god tid av disse som kasserervikar og ferieavløser.
Fra 1977 til 1984 arbeidet Harald Seland i banken. Det første som vikar og senere som fast ansatt. Fra starten og fram til 1977 var det styrets formann som var bankens daglige leder. I 1977 ble daværende kasserer og bokholder Knut Johnsen Kvisli ansatt som banksjef. Han sluttet 28/2 1986 etter oppnådd pensjonsalder. Da tiltrådte Øyvind Tveide som banksjef. Han ble fra 1. august 1981 ansatt som bokholder, og fra 1/7 1983 som kontorsjef. Amund Espeland ble ansatt som kontorsjef etter Øyvind Tveide. Foruten Øyvind Tveide, Amund Espeland og Ingrid Myre arbeider disse i banken: Ruth Dawson, Karen Vegerstøl, Lillian Nes, Mari-Anne Haugestøl og Liv Marit Bjelkåsen. Noen av disse arbeider på deltid eller som vikarer.
Av de som nå arbeider i banken er det Ingrid Myre som har arbeidet der lengst. Hun begynte allerede i 1940 årene, helt sikkert hvilket årstall, kan en ikke finne ut. Hun var da med på årsoppgjøret, og regnet blandt annet renter, og avsluttet kontoene, uten maskin og uten tabeller. Dette var i det gamle bankhuset, og hun er således den eneste av de nåværende ansatte som har arbeidet der.
85 år er ingen lang tid i historisk perspektiv, men nettopp disse 85 år rommer en veldig utvikling på alle områder i samfunnet, og også i bankvesenet. I den første tiden var ekspedisjonen i Almuestua på Moland. Den var så hos kasserer Håvard Mjåvatten i Myra fram til 1923, og flytta derfra til lensmann Colbjørnsens hus i Myra, det som senere ble hetende Banken. Høsten 1958 flyttet så banken inn i det nybygde Herredshuset. Dette var den gang rommelige og hensiktsmessige lokaler, men etter som banken vokste, ble lokalene altfor små. 1. november 1981 var en stor dag i bankens historie. Da var det nemlig åpning i nye lokaler i tilbygg til Herredshuset. Dagen ble feiret behørig med bl.a. kaffe, brus og kake til de mange som kom for, enten å få utført bankforretninger eller bare for å se.
Litt senere samme måned ble det innstallert datamaskin og 2 terminaler, og allerede far nyttår ble de første kontoene lagt inn i datasystemet. På slutten av 1983 ble resten av regnskapet lagt inn på EDB. En må ha grunn til å si at omleggingen gikk svært bra, ikke minst takket være Øyvind Tveide, som før han ble ansatt i Vegårshei Sparebank hadde vært ansatt i Risør Sparebank i 5 år, og vært med på omlegging til databehandling i denne banken. Utviklingen på EDB-feltet går fort, og allerede 8. november 1988 ble det tatt i bruk ny datamaskin og nye terminaler.
I 1984 ble dataanlegget koplet om fra off-line til on-line. Det vil si at anlegget kontinuerlig er tilknyttet Fellesdata A/S, Oslo, som er bankens datasentral. Dette byr på mange fordeler da en greit kan innhente opplysninger direkte fra hovedanlegget i Fellesdata på terminalene.
I 1984 ble det anskaffet bankboksanlegg i banken for utleie til kunder og andre. Dette er nå fullt utleid og må utvides. I 1985 ble det innstallert natt-safe.
Da banken flyttet inn i nye lokaler 1/11 1981 ble det regnet med at disse skulle dekke behovet for lokaler i lang tid fremover. Det viste seg imidlertid at bankens virksomhet økte slik at også disse lokaler etter hvert ble for små. I styremøte 21/10 1984 bestemte styret at banken skulle forsøke å sikre seg tomt i sentrum til oppførelse av eget bankbygg. Flere tomter ble sett på og vurdert. Den som pekte seg gunstigst ut var like inntil der huset stod som banken holdt til i mange år fram til 1958. Det ble gjort avtale med Marthe Aas Mjåvatten om kjøp av denne tomten. Det området tomten ligger på var i kommunens reguleringsplan lagt ut til jordbruksformål. Da reguleringsplanen var nokså ny var det umulig å få endre planen på dette tidspunkt. Ledelsen i banken bestemte seg derfor for å utsette byggingen i påvente av at dette kunne endre seg, i stedet for å bygge straks på en mindre gunstig tomt. I 1988 ble reguleringsplanen endret slik at byggingen av eget bankbygg kunne starte opp. En fikk også av vegvesenet godkjent avkjøring i krysset midt i Myra sentrum. Hovedentreprenør har vært Kittil Songe. En kan vel si at det er blitt et prektig og hensiktsmessig bygg. Banken ble åpnet i det nye bygget 3. april 1989 med stor stas. Byggekostnad ca. kr. 5 mill. I det nye bygget er innstallert nødvendig sikkerhets- og varslingssystem.
Fra banken begynte sin virksomhet i 1904 og helt fram til 1920 var bl.a. tømmerprisene stigende, og økonomien for alle i bygda gikk framover. Så kom krakket i 1921, og stagnasjonen i 1920 åra og det meste av 1930 åra. Utlåna i krigsåra 1914-1918 steig ikke i forhold til innskuddene, og banken måtte skaffe seg inntekter ved kjøp av obligasjoner og innskudd i andre banker. Heldigvis var det ingen av disse banker som gikk konkurs.
Fallet i tømmerprisene og industriens kjøpestopp for tømmer førte til at utlåna steig med et hopp i 1921. Banken slapp forholdsvis lett fra denne krisen, men noen små tap ble det allikevel. I åra som fulgte var innskuddene heller små og utlåna forholdsvis store. Dette førte til at inntjeningsevnen i banken ble god, og det ble forholdsvis store overskudd, mens likviditeten gikk ned. Dårligst med likvide midler ble det i deflasjonsåra etter 1930. Forstanderskapet påla styret å seie opp lån, og kassere inn skyldige renter og avdrag. Kontrollkomiteen ba styret gjøre hva de kunne for å få inn skyldige renter, og hadde merknader om at bankens likvider var langt under det loven forlangte. I 1934 søkte banken Norges Bank om lån kr. 140.000,- mot å deponere pantobligasjoner som sikkerhet. Det ble innvilget kr. 70.000,-. Dette lånet ble tilbakebetalt 2 år senere. Skogbruket med de arbeidsplasser dette kunne gi var den gang den største økonomiske faktoren i bygda, men i 1930 åra kan en også si at pelsdyrnæringen spilte en viss betydning i bankens virksomhet. Mot slutten av 1930 åra ble den økonomiske situasjonen noe lettere og bankens likviditet bedre. Så kom krigen i 1940. Under krigen, og særlig mot slutten ble etterspørselen etter lån mindre, og likviditeten bedre, men dette førte til at inntjeningsevnen ble dårligere. I 1944, 1945 og 1946 ble regnskapene gjort opp med underskudd. Siden siste verdenskrigs slutt i 1945 har folks inntekter øket veldig, både reelt og i form av inflasjon. Dette sammen med at det er blitt mer alminnelig å bruke bank, har ført til at både forvaltningskapital, omsetning og arbeidsmengde har øket meget de siste årtier. Forvaltningskapitalen er således øket fra kr. 4.076.000 i 1945 til kr. 82.839.000 ved utgangen av 1988. (Red.mrk.: I 2002 var forvaltningskapitalen kr 417.382.992)
Som kjent har det i de siste 2-3 år vært mye uroligheter i, og omkring bankvesenet og kapitalmarkedet. Flere banker er kommet i store vanskeligheter, vesentlig på grunn av store tap på utlån. Dette har ført til at banker har måttet gjøre opp sine regnskaper med underskudd. Denne vanskelige tiden må en kunne si at Vegårshei Sparebank har kommet godt igjennom, med helt ubetydelige tap på utlån, og solide overskudd hvert år. Dette er forøvrig trenden at de små sparebankene har klart seg bra, mens de større bankene har store tap, med tildels underskudd på regnskapene. Den største utfordringen for banken i de nærmeste årene blir den belastningen nybygget vil gi. Bygget kom på ca. 5 millioner kroner. Styret mener ellers at forholdene skulle ligge godt til rette for sikker drift framover.
Banken har 19. november 1987 gjort avtale med Sparebanken Sør om samarbeide på en del områder. Bl.a. når det gjelder EDB og overgang til Ny Terminalgenerasjon.
I sparebankvesenet har det i de siste 15-20 år vært to uttrykk som har vært sterkt fremme, nemlig sparebankstruktur og fusjon. Den første seriøse utredning og innstilling om dette kom fra et utvalg nedsatt av Sparebankforeningen i Norge med Plankommiteens Innstilling 1974. Den såkalte Myrvollkomiteen. Siden har saken vært diskutert i sparebankene og i sparebankenes organisasjoner. Her i distriktet fikk vi i 1981 Innstilling fra Samarbeids/Strukturutvalget i Agder Sparebanklag. Denne konkluderte med en sparebank i Agderfylkene.
I distriktet er det nå en stor Distriktssparebank, Sparebanken Sør. Denne er en sammenslåing av de fleste sparebanker i Aust-Agder samt noen i Vest-Agder og Telemark. I Aust-Agder er det nå utenom Sparebanken Sør, 8 selvstendige sparebanker.
I Vegårshei Sparebank har saken vært behandlet av styre og forstanderskap 22. februar 1975 og 10. desember 1981. Begge ganger ble det enstemmig vedtatt å fortsette som egen selvstendig bank. Hvorvidt banken fortsetter som egen selvstendig bank, kan avhenge av forskjellige faktorer. Først og fremst må bankens tilbud av tjenester være på høyde med det andre banker kan tilby. Med det nye bygget og de hjelpemidler en nå har til rådighet, skulle det være gode muligheter til å oppfylle dette.
For at banken kan ha fortsatt vekst er det nødvendig at bygdefolket bruker bygdas egen bank. Her har de tillitsvalgte en stor oppgave. Forstanderskapets- og styrets medlemmer kan gjøre mye for å gjøre banken kjent, og få folk til å bruke den.